Man kan kalle det hva man vil for min del, men dette er to av de frekkeste sakene jeg har sett her inne.

Som utgivelse er Buste-Per / Buste-Peer / Busteper og tilhørende spinoffs av såpass stor historisk interesse i forhold til tegneseriemediumet at jeg synes det er grunn nok alene til å inkludere den i f.ex. NTI. Det er da min mening.

Du vet forøvrig hvor stor fan jeg er av disse sakene, så jeg lar det stå med det. :)

Dette var interessante greier!
"Busteper" stammer fra tyske "Struwwelpeter", som kan betegnes som alle barnebilledbøkers mor. Den er ofte feiltolket som alvorlig ment oppdragende litteratur, men var nok med sine absurde overdrivelser heller i sin tid en harselas med alvorsfulle moral- og ulykkesfortellinger.
Det Seriefan har, ser ut til å være av de bedre norske oversettelser. Den første, fra 1858, er svak i rim og rytme, og teksten og ble dertil ganske maltraktert da man forsøkte å oppdatere rettskrivningen på den i 1921. Så i historien som her er lastet opp fra 1921-utgaven (fra gammel fotokopi, derfor s/hv), bryter rim og rytme nokså mye sammen. Hvordan fortsetter denne historien hos Hjørdis Welle? Seriefan har glemt å laste opp 2 av sidene her.

Nei, 1858-utgaven ser ut til å være forsvunnet. De eldste kjente utgavene på Nasjonalbiblioteket er fra 1883 og 1889. De skiller seg fra 1921-utgaven i at rettskrivningen er den fra før norsk bokmål/riksmål skilte lag med "gammel" dansk rettskrivning (nå bruker jo danskene den rettskrivningen Henrik Ibsen innførte i sine bøker(!)). Og så er de gamle utgavene håndkolorerte. Bildene er de samme som i 1921-utgaven: De bildene tysk utgave hadde før 1858.

21-utgaven jeg refererer til er fra Fabritius Forlag, det seneste opplaget av utgaven først ugitt i 1858 - og der 1883/89-utgavene er en del av opplagsserien. Denne opplagsserien har alle like illustrasjoner (inkludert 1883/89-utgavene). Disse tegningene er enklere enn de senere "klassiske" tegningene som forekommer i både det som er lagt ut av Hjørdis Welle og i en oversettelse av Sofie Voss som er helt forskjellig fra "1858-serien". Det står flere steder at Sofie Voss' oversettelse kom i 1921, men dette er ikke riktig: Den var på markedet i 1920, og ble utgitt på tysk forlag. Damm har riktignok tatt "æren" for Sofie Voss' utgave i sin forlagshistorie fra 1947, men det må ha dreid seg om et kommisjonssalg.

Her er det muligvis Norsk Barnebokinstitutt som har brukt lang tid på å få 1889-utgaven? Selve Nasjonalbiblioteket har vel hatt den lengre, tror jeg: Jeg fikk lov å se på noen utgaver på lesesalen ved Universitetsbiblioteket under studietiden rundt 1985 (før Nasjonalbiblioteket var etablert; så på det fordi mormor hadde dansk utgave), og jeg mener 1883-utgaven og 1889-utgaven var der da. Men jeg fikk lov til å ta med bare 1921-utgaven til kopimaskinen; den eldre bibliotekaren jeg snakket med var veldig redd for bøkene og jeg tror hun sa at 1883-utgaven var den eldste kjente i nordiske biblioteker. Om noe eldre dukket opp, ville det nok være sensasjon.

Ville være veldig fint om Seriefan kunne se nærmere på dette og vise oss de to sidene som ikke er lastet opp fra historien om "Bråke-Filip".

Er selv en Busteper fan, men ikke sikkert de tidlige versjonene kan defineres som tegneserier. Dette siden det uten tvil ble gjort endringer i oppsett og presentasjon.
Det får bare tiden vise.

Brogede Blade(Illustrert Familieblad) mener jeg nok er fra 1910-13 selv om jeg ikke vet det sikkert. Anntar det siden Alvor og Gammen bilagene fra samme forlag kom i denne perioden. Allers sitt tegneserie tillegg het "Første Tillegg: Onkel Tegner og Forteller". Det startet da i 1903, og er vel "teknisk" Norges første tegneserie så langt.
Skal få lagt ut noen bilder etterhvert så alle får sett hva jeg påpeker her.

Uansett så er Knold og Tot i Skole Norges første rendyrkete tegneserie i tradisjonell "samlerforstand". Så langt er det ingen andre tegneserier som har kommet i egen utgave som lever opp til forventningene til det store flertall av samlere. Det er derfor helt naturlig å regne den som Norges første tegneserie. Slik tenker også danskene som har registrert utgaver helt tilbake til 1847 i sin index. De har Buster Brown 1907 som sin første utgave, men da Knoll og Tott 1911 også som sitt første julehefte.

Det vil helt sikkert dukke opp andre utgaver som kan regnes som tegneserie utgitt før 1911, men de kan nok ikke sammenlignes med Knoll og Tott som tross alt også er Norges første julehefte i tradisjonell forstand.

Det er derfor rett og rimelig å trekke fram Knoll og Tott som Norges første tegneserie og ikke en eventuell Busteper om den eksisterer. Personlig så mener jeg uansett at Busteper uansett tegneserie eller ei er minst like verdifull. Det handler ganske enkelt som du er inne på om historieforståing... Å finne den hadde uten tvil uansett vært sensajonelt.

Hva som til slutt ender opp i NTI når den eventuelt kommer får også bare tiden vise.

Mvh,
Seriefan

Ja, mer "sød liden pige" finner man ikke:o)

Noen opplysninger jeg fikk tilsendt:
Adam og Alice Hiorth var forfatterne av
"Slurvetilde" (Ellingsen Forlag, Kristiania, 1903).
Adam levde fra 1864 til 1949 og Alice fra 1863 til 1953.
De hadde en datter som var 4 år da boken ble utgitt.