God aften godtfolk - og slik tråden har utviklet seg; Einar!
Her var det saftig mye god underholdning og lesning. Beklager at jeg kimer inn litt sent, jeg har hatt en lang og grundig reality check som nesten slet meg helt ut. (Ble sittende med et Barbie i originalplast fra 1987 med gymdrakt i timesvis). I tillegg har jeg hatt mer enn nok med å slenge ut frekke saker på QXL. Mer om dette senere ;)
Jeg får si som LFC, jeg kunne sagt MYE her, og har allerede slettet en lang tråd som ble veldig useriøs og alvorlig til slutt, jeg liker heller den litt lystige og ironiske tonen - så da får jeg påberobe meg den fra start til slutt i stedet :)
Det er jo "gøy" å se at (antar jeg også) voksne "samlere" har forskjellige utgangspunkt i alle fall - det er jo med på å gjøre hverdagen, og ikke minst dette forumet, litt mer krydret..!
Vel, jeg får vel kjapt redegjøre for hvor jeg står ettersom jeg blir sitert i tråden til denne Einar - jeg lar meg by opp til dans med andre ord. Jeg får forsøke å ikke tråkke for mye på tærne her, men beklager på forhånd, jeg er en dårlig danser.
Å ikke overlate originale tegneserier i plast fra sytti- og åttitall til små barn har for meg omtrent samme logikk som å ikke la noen bruke sjeldne og verdifulle frimerker til porto. Eller å ikke la små barn male litt på Picassoen over peisen.
Det å bevare ting i sin originale stand er selve pilaren, grunnlaget for nesten all samling som baseres på verdi. Så hvorfor bevare noe i originalplast? For meg er det tredelt.
a) Dette gjør at heftet er sjeldnere. Fordi barn har revet av plasten og lest det. Sjeldenhet øker samlerverdi, og for noen gærninger, som undertegnede, også samlergleden. Betraktelig.
b) I følge graderingssystemet av tegneserier så går det gjetord om at dess penere et hefte er, dess mer penger kan du få for det! (Dette er helt sant, jeg har sjekket.) - i forlengelsen av dette; et uåpnet hefte er noe av det nærmeste vi samlere kommer MINT, med mindre en leke har fullstendig ødelagt det så klart. Dette øker altså graden av kvalitet heftet er bevart i. Det er ulest, ubesudlet av små barnehender, urørt som en usirkulert seddel eller, nettopp frimerke.
c) Det festlige er at man KAN jo åpne disse, kicket er der, om man skulle være helt sjuk i pæra (eller - normal - i andre (antar jeg) "samlere"s verden), og gi det til en femåring. Man KAN. Det kan man ikke med et nedtusjet donald til én krone på QXL.
En fin snutt som beskriver de ulike 4 typene tegneseriesamlere er også verdt å få med seg, her skiller vi litt i typen seriesamler som kan være utdypende:
http://www.monkeysee.com/play/13080-comic-book-collecting-types-of-collectors
En leser bryr seg ikke med om bladet er i plast eller ikke, men si ikke det til en investor eller speculator - her er det andre (ovennevnte) motiver som spiller inn.
Dette er i alle fall slik undertegnede resonnerer rundt det å samle på ting som andre selvsagt vil synes er rart. Jeg synes det er rart selv jeg, med folk som samler på symaskiner eller hermetikk (uåpnet! makan!), men du verden, jeg deler deres, i andres øyne, sære glede i å gjøre det likefremt :)
Så smått avslutningsvis, og til alles glede (og rent selvskryt så klart - i disse jantelovstider, viktig å SKRYTE litt også!), her er en av mine nye ervervelser i denne kategorien:
Tegneserieboken Inspektør Smart - I ORIGINALPLAST!!!!
Denne hadde jeg som barn, hadde en fantastisk leseropplevelse med den (å finne de hemmelige sporene med forstørrelsesglasset i rødt? Shit, det var jo bare legendarisk! Blir glad når jeg tenker på det, og ser denne i plast) - men, så leste jeg denne sønder og sammen, pappen løsnet, og boken ble en lefse - som med sikkert 98% av de gjenværende eksemplarene. Tråden pappen hang i var i dårlig kvalitet også. Så nå har jeg fått tak i en original, og da gir det meg stor glede å eie denne, at den er bevart til ettertiden, og med innspill av a), b) og c) over.
Hvor mange eksemplarer av denne i originalplast tror man eksisterer i forhold til sønderleste lefser?
Videre har undertegnede hatt en tråd tidligere hvor det ble fortalt om kasting av tegneseriebokklubben. Litt skammelig når man tar alternativene i betraktning, som jeg også skrev da. Jeg er nok en slik samler som Serieulven beskriver, og kjenner meg godt igjen i LFC og Johnz kommentarer - 100% faktisk. Jeg liker også tanken på at man bidrar til sjeldenhet ved å radere ut noe, selv om man ikke kan si noe på noe så flott som å gi det til skoler eller fengsler - det er udiskutabelt fantastiske initiativer.
Men. Alternativt, kan man også slenge ut på QXL, til 1 krone, for å se om noen andre leseglade vil ha det - ja, jeg kunne jo ikke dy meg, og skriver som dere vil se i salgsteksten at dette er for å unngå å måtte kaste det - jeg har rett og slett ikke plass :)
http://www.qxl.no/pris/tegneserier/samlinger/album-lot-diverse/v/an623503490/
Masse leseropplevelser kun til prisen av portoen!
Og Einar? Jeg har fått et bud på Donald Pocket-rariteten min (se egen herlig tråd!); 10,000 kroner. Den er uåpnet og i originalplast! Vil du by over? ;-)
Ha en flott kveld og til alle fantaster, gamle som unge, (antatt) voksne som små; ha det gøy med samling uansett hva eller hvordan du måtte samle!
Mvh,
RickyH