François Bourgeon
François Bourgeon (født 5. juli 1945) er en fransk tegneserietegner og grafisk kunstner. Han ble første gang publisert i 1972 og da Vindens passasjerer (Les Passagers du Vent) ble publisert i det franske tegneseriemagasinet Circus i 1979 ble albumet øyeblikkelig anerkjent som en av de viktigste moderne europeiske tegneserier i sin samtid. Sin beskjedne produksjon til tross, i tegneseriesammenheng, er Bourgeon allerede anerkjent som en klassisk tegneserieskaper, blant annet for hans evner som forteller og for hans autentiske og estetiserende fargeillustrasjoner. Bourgeon lever i dag i Cornouaille i Bretagne i Frankrike.
Historisk nøyaktighet
Hans grafiske romaner strekker seg fra sjøromaner, fiksjon fra middelalderen og til framtidsfabel (science fiction). Innholdet karakteriseres ofte av vold og seksualitet hvor den episke fortellingen dreier seg om sterke kvinnelige karakterskikkelser som henholdsvis Isa, Mariotte og Cyann. Bourgeon er kjent for sin ekstremt grundige bakgrunnsforskning; eksempelvis hans seilskip fra 1600-tallet eller hans detaljerte klesdrakter fra 1300-tallet, og har et rykte for omhyggelig historisk nøyaktighet.
Bakgrunn
Før François Bourgeon ble tegneserietegner arbeidet han som assistent for en glassmaler, og som maler og illustratør har han tatt med seg videre mye av kunnskapen om fargelegging av glass i sitt arbeid på papir. Han har også studert arkitektur, noen som også kan etterspores i hans tegninger. Hans tegneseriekarriere startet i 1971 da han begynte å lage illustrasjoner for magasiner som Lisette og Nade.
Han tegnet sine første tegneserie året etter, L'Ennemi Vient de la Mer. Han fikk utgitt en rekke mindre tegneserier i Fripounet, foruten 'Brunelle et Colin' in Djin, skrevet av Robert Génin, og med tema fra middelalderen. Han hadde også noen mindre serier i Pif Gadget som skapte Le Serpent de Mer, Le Secret de Wilhelm Storitz og La Vouivre. Alt dette var bare svenneprøver å regne for hans store oppgave: I 1979 begynte å tegne på den berømte sjøhistoriske tegneserien i fem bind, Les Passagers du Vent (på norsk Vindens passasjerer), som først gikk som føljetong i magasinet Circus.
Reisende med vinden
Vindens passasjerer forteller om sjøferden til Isa, en ung kvinne fra 1700-tallet fra de stormfulle kystene i Europa, til Afrika og slavehandelen, og over Atlanterhavet til den nye verden Amerika. Dette fembindsverket alene vitaliserte en trend for historiske tegneserier i Frankrike. Bourgeon både skrev og tegnet den sammensatte fortellingen med like deler av vold og begjær, urettferdighet og rettferdighet, slaveri og opprør, alt pinlig nøyaktig i alle detaljer og illustrert i delikat farger, men samtidig realistisk.
Den dominerende hovedpersonen er den sterke, handlingskraftige og munnrappe Isa som driver handlingen framover. I barnslig overmot bytter hun identitet med en venninne, og blir tvunget til å vokse opp i et kloster. Første bind preges av hennes vilje til å gjenerobre sin rett plass og identitet, men mislykkes da både hennes dobbeltgjenger som broren blir drept. Fra da av er hun på flukt, drivende med vinden.
Til tross for den detaljerte historiske nøyaktigheten i omgivelsene og detaljene er Isa selv en historisk anakronisme. Hennes sterke vilje og frigjorte seksualitet som nok heller har sin bakgrunn i kunstnerens egen 1980-talls virkelighet enn 1700-tallet. Også hennes engelske venninne Mary oppfører seg like aggressivt og pågående som Isa, mens Isas kjæreste Hoel er mer passiv og deltagende. De kvinnelige figurenes bramfrie seksualitet er uansett sjelden kost i tegneseriesammenheng, men de fremstår begge som helstøpte personligheter.
Skumringens venner
Bourgeon gikk tilbake til høymiddelalderen med Les Compagnons du Crépuscule (Skumringens venner). Utgivelsen har vunnet en rekke internasjonale priser deriblant den norske Sproingprisen for beste utenlandske tegneserie i 1991.
I Skumringens venner er handlingen lagt til 1300-tallets Frankrike med alt det innebærer av krig, svartedauden som nærmer seg, overtro, heksefrykt, riddere uten ridderlighet og jomfruer uten dyd. De tre hovedpersonene er den rappkjeftige Mariotte (som av utseende er lik Mary fra Vindens passasjer), den unge opportunistiske feigingen Anicet, og en eldre, kynisk og arrete ridder hvis navn aldri oppgis. Fortellingen kretser rundt deres selsomme reise gjennom forheksede skoger, raserte landsbyer og korrupte borger. Det er et sterkt innslag av fantasi og magi, selv om noe av det «forklares» vekk som drømmer og mareritt. De fantastiske elementene blandes med en skitten realisme slik at møtet med skogsdvergene oppfattes som like «realistisk» som soldatenes massakrer.
Kvaliteten på selve historien er original, og viser en større modenhet og kompleksitet enn Vindens passasjerer. Bourgeons fortelling etterlater lite rom for årsakene til Hundreårskrigen, men viser et krigstrett land og dets innbyggere, ikke uten ironi, som ikke kan selv se forskjell på de ulike krigførende parter. Det som gjenstår er uhyggelige grusomheter.
Avslutningen er tydelig inspirert av Ingmar Bergmans film Sjuande Inseglet. Som i filmen er det bare en gjøglertrupp som overlever, sammen med Mariotte. Ridderskikkelsen har en grotesk likhet med Don Quijote, i det han er ute etter å "bekjempe all ondskap".
Cyanns historie
I 1993 begynte Bourgeon på den futuristiske fortellingen La Source de la Sonde (Histoire de Cyann) i magasinet À Suivre i samarbeid med forfatteren Claude Lacroix. Det andre albumet kom i 1996 mens det tredje albumet først kom i 2005 grunnet juridiske vanskeligheter med forlaget (se nedenfor).
Uten å gi slipp på sine estetisk detaljer forlater han fortiden for framtidsfabel, men fortsatt med en sterk kvinnelig hovedfigur, Cyann, som drivende kraft for fortellingen. Hittil kommet i tre album og et fjerde er planlagt for 2007.
Estetikk
Bourgeons fortellerteknikk er svært filmisk og benytter bevegelig kamera for leserens synsvinkel, noe som gir dynamikk og bevegelse i tegninger som i hans første album stundom kan bli noe stive og poserende i all estetikken. I den effektive fortellerteknikken har nok Bourgeon tatt til seg mye av sveitseren Coseys filmiske teknikk i dennes serie om Jonathan mens han i sine store scenarier stundom kan minne om Hugo Pratts serie om Corto Maltese. Hans noe svulstige tegnestil er detaljert og vakker, stundom for vakker ved at den kan mangle patina. Han er svært fransk i sin tendens i å dvele ved sine kvinnelige figurers halvnakne positurer, noe som dog er mest fremtredende i hans første album.
Forlagsproblemer
Da Bourgeons faste forlag siden 1983, Casterman, ble kjøpt opp av en større korporasjon, Flammarion, oppsto det konflikter. Bourgeon merket seg at Flammarion først bearbeidet salgstallene for minske forfatterhonorarene foruten å foreta seg flere andre uregelmessigheter. Forfatterne tok forlaget til retten i 1999 mens forlaget gikk til retten med en annen sak og angrep forfatterne for å misligholde produksjonstakten. Kontrakten mellom forfatterne og det opprinnelige forlaget Casterman hadde derimot aldri spesifisert en bestemt produksjonstakt for hvert album. På tross av dette dømte retten den 30. oktober 2001 i forlagets favør og beordret forfatterne å produsere et album (det tredje i serien) med en straff på 1000 euro for hver misligholdt dag.
Den 27. april 2004 omgjorde en appellrett dommen fra den tidligere retten. I mellomtiden hadde disse forhandlingene blitt en «cause célèbre» i Frankrike på grunn av de intellektuelle spørsmålene og rettighetsspørsmålene som ble reist i litterære sirkler. Til slutt vant forfatterne sin frihet og deres rettigheter og det tredje albumet i Cyann-syklusen kom endelig ut i 2005, åtte år etter det forgående, men da på et annet forlag, Vents d'Ouest.
Produksjon
Norsk tittel og utgivelsesår først, deretter origialetittel og utgivelsesår. Mindre produksjon unntatt.
Vindens passasjerer
-
1. Piken i akterhytten (1986) - La Fille sous la dunette (1980)
-
2. Fangeskipet (1986) - Le Ponton (1980)
-
3. Handelsstasjonen i Juda (1987) - Le Comptoir de Juda (1981)
-
4. Slangetimen (1987) - L'Heure du serpent (1982)
-
5. Svart last (1987) - Le Bois d'ébène (1984)
Skumringens venner
-
1: Den forheksede tåkeskogen (1988) - Le Sortilège du bois des brumes (1983)
-
2: Den sjøgrønne byens øyne (1988) - Les Yeux d'étain de la ville glauque (1986)
-
3: Malaterrenes siste sang 1990 - Le Dernier chant des Malaterre (1990)
Cyann-syklusen (Le Cycle de Cyann)
Ikke oversatt til norsk. Skrevet av Claude Lacroix
-
1. La Source et la sonde (1993)
-
2. Six saisons sur ilO (1997)
-
3. Aïeïa d'Aldaal (2005)
-
4. Les couleurs de Marcade (2007)
Utenfor Cyann-syklusen
-
La clef des confins: D'Olh à ilO et au-delà (1997)