Heisann,
tenkte dele en morsom sak. Den hører vel kanskje egentlig inn under 'denne uken i min samling', men skitt au, er så morsomt at den nesten fortjener en egen liten tråd.
Var først inne i bokavdelingen på et loppis i Oslo-området, kikket gjennom barnebøkene, og det var bare ræl å spore. Av typen nittitallsbøker og totusentallsdrit, med et par innslag av noen slitne Tom og Jerry fra åttitallet og noe Billy, alt i G/VG selvsagt. Ting til opptenning dette, med andre ord.
Så jeg gikk ut, over i en annen bygning på skolen, for å sjekke ut auksjonen, men den var allerede ferdig.
På vei tilbake ventet jeg på de jeg var sammen med, og var klar for å sette meg i bilen. Men det tok så lang tid at jeg gikk inn igjen i gymsalen. Og mens jeg stod der og ventet, gikk jeg tilbake til barnebokavdelingen. Uten at jeg vet hvorfor, gikk jeg tilbake til metallhyllen jeg allerede hadde gått gjennom.
Kanskje var det fordi det tross alt lå et "Teaterkatten" der, en morsom utgivelse fra tyvetallet (ikke tegneserie), men den var så lurvete at jeg droppet det. Og så fikk jeg øye på det. En rød rygg. Det var som om noe sugde tak.
Det er den følelsen alle vi samlere jager etter. Hvor pulsen dobles eller tredobles. For ryggen var umiskjennelig. Det var snakk om en eldre barnebok, KANSKJE noe enda råere. Det hender jo. Det har jo hendt.
Og denne var gjenmt bak raden med andre barnebøker. Derfor var det antakelig ingen som hadde sett denne. Klokken var allerede to, og jeg regnet saktens med at det meste og beste således var plukket ut av byens antikvariater og "vanlige" loppis-tryner, som raner rundt hver bidige helg i loppis-sesongen.
Med litt fikling og skyving fikk jeg heftet forsiktig ut. Og så stoppet hjertet litt, og pulsen gikk helt opp i halsen. "Kunne det være?" Jeg kjente igjen forsiden umiddelbart. Og ved å åpne forsiktig og titte på innholdet fikk jeg det bekreftet.
En bok/hefte jeg aldri har sett med egne øyne. Før nå.

Selveste Eventyr fra dukkeland. Fra 1924. 100% tegneserie.
Innholdet kan få en garvet samler til å bli mo i knærne:

Jeg gikk lynraskt bort til de to eldre herremennene som stod og tok betaling.
"Njaa, skal vi si tjue kroner?"
Ja. Det skal vi si. (Selv den nye "priskatalogen" har jo skjønt at denne er verdt minst 7500 kr i fine.)
Vel. Det finnes der ute folkens, det er bare å lete det frem. Og med det ønsker jeg god helg :)
Mvh,
RickyH